I sommer var jeg og familien på biltur til Bornholm. Hvilket innebærer at man må kjøre bil gjennom Sverige, både til og fra. Det kan være kjedelig men også spennende. På tur hjem fra Vimmerby (Astrid Lindgrens Värld) gikk turen gjennom og utenfor diverse tettsteder i det svenske innlandet. Etter noen timer dukker det opp et skilt med Lesjöfors på. Etter noem meter dukker det opp på høyre side en industribygning i 60/70-talls arkitektur, firkantet og i stål. Det som slår meg er at det ikke finnes biler på parkeringsplassen foran bygget. Fellesferie tenker jeg. Så ser jeg det. Det vokser trær gjennom strekkmetalltrappa foran hovedinngangen. Bedriften er nedlagt.
Kjøreturen gjennom Lesjöfors er uforglemmelig. Det er et døende tettsted, eller rettere sagt, det har avgått med døden. De fleste butikkene er stengt, men jeg mener å huske et gatukök eller pizzeria. Noen fotgjengere kan observeres. De går sakte. Spesielt huskes en kvinne med barnevogn som virker like resignert som resten av samhället.
Hvorfor akkurat dette nå? Forleden dag på jobben pratet vi om løst og fast og kom inn på hvor trist det er på de svenska glesbygden i Norrland. Det virker som alle på vinteren lever av å selge begagnade skoterdelar. På sommeren blir skiltet endret til begagnade Volvodelar. Da nevnte jeg min kjøretur gjennom Lesjöfors. Knut googlet selvfølgelig og kom opp med en helt fantastisk blogg. Jeg anbefaler alle å se den. Du finner den på: http://rostsverige.blogs.se/tags/projekt-folkhem—lesjofors/
Se och njut!
